Nynorskordboka
syntagme
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit syntagme | syntagmet | syntagme | syntagma |
Uttale
el. -tagˊmeOpphav
av gresk syn- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør syn-Tyding og bruk
i språkvitskap: gruppe av ord eller setningsledd som er knytte saman etter dei syntaktiske reglane til eit meiningsberande språkleg uttrykk;
syntaktisk samband;
jamfør hypotagme, katatagme og paratagme