Nynorskordboka
sykn, sykne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sykn | sykna | sykner | syknene |
| ei sykne | |||
Opphav
norrønt sykn dagr ‘syknedag’; mellomnorsk sykna, truleg av norrønt sykn ‘skuldlaus’Tyding og bruk
kvardag, arbeidsdag;