Nynorskordboka
stålsetje, stålsette
stålsetja, stålsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stålsetjaå stålsetje | stålset | stålsette | har stålsett | stålset! |
| å stålsettaå stålsette | stålsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stålsett + substantiv | stålsett + substantiv | den/det stålsette + substantiv | stålsette + substantiv | stålsetjande |
| stålsettande | ||||
Tyding og bruk
- setje stål (2, 1) i
Døme
- stålsetje ei øks
- gjere sterk, herde
Døme
- motgangen stålsette henne