Nynorskordboka
aleineforsyrgjar, aleineforsørgar, aleineforsørgjar, åleineforsyrgjar, åleineforsørgar, åleineforsørgjar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein aleineforsørgar | aleineforsørgaren | aleineforsørgarar | aleineforsørgarane |
| ein åleineforsørgar | åleineforsørgaren | åleineforsørgarar | åleineforsørgarane |
| ein aleineforsørgjar | aleineforsørgjaren | aleineforsørgjarar | aleineforsørgjarane |
| ein åleineforsørgjar | åleineforsørgjaren | åleineforsørgjarar | åleineforsørgjarane |
| ein aleineforsyrgjar | aleineforsyrgjaren | aleineforsyrgjarar | aleineforsyrgjarane |
| ein åleineforsyrgjar | åleineforsyrgjaren | åleineforsyrgjarar | åleineforsyrgjarane |
Tyding og bruk
person som er aleine om å forsørgje barnet sitt, barna sine;
jamfør aleineforelder