Nynorskordboka
stuke 2
stuka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stukaå stuke | stukar | stuka | har stuka | stuk!stuka!stuke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stuka + substantiv | stuka + substantiv | den/det stuka + substantiv | stuka + substantiv | stukande |
Opphav
samanheng med ståkeTyding og bruk
vere uroleg;
ha det annsamt