Nynorskordboka
strant
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein strant | stranten | strantar | strantane |
Opphav
samanheng med stert eigenleg ‘noko stivt’Tyding og bruk
- lang, tynn plante med lite blad eller kvister
- tynn hårtjafs
- lang, tynn person