Nynorskordboka
stinte 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stinte | stinta | stinter | stintene |
Opphav
av stinte (3Tyding og bruk
- person som røyner seg hardt
- tjukk og stiv skapning
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stinte | stinta | stinter | stintene |