Nynorskordboka
stilisere
stilisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stiliseraå stilisere | stiliserer | stiliserte | har stilisert | stiliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stilisert + substantiv | stilisert + substantiv | den/det stiliserte + substantiv | stiliserte + substantiv | stiliserande |
Opphav
gjennom tysk, frå italiensk; av stilTyding og bruk
- brukt som adjektiv:
- måle stiliserte landskap;
- ei stilisert forteljing