Nynorskordboka
steingalen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| steingalen | steingalesteingalent | steingalne | steingalne |
Tyding og bruk
heilt galen, ravande galen;
jamfør stein (3, 2)
Døme
- steingalne folk
- brukt som adverb:
- det gjekk steingale