Nynorskordboka
steinbukk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein steinbukk | steinbukken | steinbukkar | steinbukkane |
Tyding og bruk
- fjelldyr av geiteslekta som finst i visse høgfjellsstrøk i Asia og Mellom-Europa
- i bunden form: stjernebilete på sørhimmelen;tiande teiknet i Dyrekrinsen
Døme
- vere steinbukk – vere fødd mellom 23. desember og 20. januar;
- vendekrinsen i Steinbukken – parallellsirkelen på 23° 27' sørleg breidd