Nynorskordboka
statutt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein statutt | statutten | statuttar | statuttane |
| inkjekjønn | eit statutt | statuttet | statutt | statutta |
Opphav
frå latin; av statuereTyding og bruk
føresegn, vedtekt, særleg for stiftingar, samskipnader og liknande