Nynorskordboka
standsmessig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| standsmessig | standsmessig | standsmessige | standsmessige |
Opphav
av stand (1 og stand (3; jamfør -messigTyding og bruk
som høver til den stand (1, 2), stilling eller sosiale status ein har
Døme
- ein standsmessig bustad
- brukt som adverb:
- dei går standsmessig kledd;
- reise standsmessig