Nynorskordboka
sprøsteikje, sprøsteike
sprøsteikja, sprøsteika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprøsteikaå sprøsteike | sprøsteiker | sprøsteikte | har sprøsteikt | sprøsteik! |
| å sprøsteikjaå sprøsteikje | sprøsteikjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprøsteikt + substantiv | sprøsteikt + substantiv | den/det sprøsteikte + substantiv | sprøsteikte + substantiv | sprøsteikande |
| sprøsteikjande | ||||
Tyding og bruk
steikje noko så det blir sprøtt
Døme
- sprøsteike sild