Nynorskordboka
splittkein
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein splittkein | splittkeinen | splittkeinar | splittkeinane |
Opphav
av engelsk split cane ‘kløyvd røyr’Tyding og bruk
materiale av tynne strimlar av tre eller metall som er limt saman, nytta mellom anna i eldre ski og fiskestenger