Nynorskordboka
spekke
spekka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spekkaå spekke | spekkar | spekka | har spekka | spekk!spekka!spekke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
spekka + substantiv | spekka + substantiv | den/det spekka + substantiv | spekka + substantiv | spekkande |
Tyding og bruk
- stikke noko, særleg fleskestrimlar, i kjøt som skal steikjast
- spekke ei steik;
- spekke fileten godt med persille
- fylle fuger
- spekke ein mur
- fylle rikeleg
- programmet var spekka med gode innslag
- i perfektum partisipp:
- ha ei spekka lommebok