Nynorskordboka
spegelvende
spegelvenda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spegelvendaå spegelvende | spegelvender | spegelvende | har spegelvendt | spegelvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spegelvend + substantiv | spegelvendt + substantiv | den/det spegelvende + substantiv | spegelvende + substantiv | spegelvendande |
Tyding og bruk
vende om noko slik at ein ser det omvendt som i eit spegelbilete;
jamfør spegelvend
Døme
- ho har spegelvendt stova