Nynorskordboka
bløkte
bløkta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bløktaå bløkte | bløktar | bløkta | har bløkta | bløkt!bløkta!bløkte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bløkta + substantiv | bløkta + substantiv | den/det bløkta + substantiv | bløkta + substantiv | bløktande |
Tyding og bruk
- vifte lett;blakre smått
- om hjartet: slå (2, 2)