Nynorskordboka
smøye
smøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smøyaå smøye | smøyer | smøygde | har smøygd | smøy! |
| har smøygt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smøygd + substantiv | smøygd + substantiv | den/det smøygde + substantiv | smøygde + substantiv | smøyande |
| smøygt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt smeygja; av smygeTyding og bruk
- stikke, træ
Døme
- smøye tråden gjennom nålauget
- dra av eller på
Døme
- smøye av seg trøya