Nynorskordboka
blottleggje, blottlegge
blottleggja, blottlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blottleggaå blottlegge | blottlegg | blottla | har blottlagt | blottlegg! |
| å blottleggjaå blottleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blottlagd + substantiv | blottlagt + substantiv | den/det blottlagde + substantiv | blottlagde + substantiv | blottleggande |
| blottleggjande | ||||
Opphav
frå tysk; jamfør blotteTyding og bruk
leggje open;
Døme
- ein murvegg med sprekkar og blottlagt armering;
- sensitive opplysningar vart blottlagde;
- blottleggje haldningane sine