Nynorskordboka
blote 2, blòte 2
blota, blòta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blotaå blote | blotar | blota | har blota | blot!blota!blote! |
| å blòtaå blòte | blòtar | blòta | har blòta | blòt!blòta!blòte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blota + substantiv | blota + substantiv | den/det blota + substantiv | blota + substantiv | blotande |
| blòta + substantiv | blòta + substantiv | den/det blòta + substantiv | blòta + substantiv | blòtande |
Tyding og bruk
særleg om snø og jord: bli blaut