Nynorskordboka
skreppe 4
skreppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skreppaå skreppe | skrepper | skrepte | har skrept | skrepp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrept + substantiv | skrept + substantiv | den/det skrepte + substantiv | skrepte + substantiv | skreppande |
Opphav
truleg samanheng med norrønt skrapa ‘skravle’Tyding og bruk
- skrike på ein klaglaus måte;
Døme
- endene skrepper
- rose på ein overdriven måte;
Døme
- dei skrepte av henne