Nynorskordboka
abrupt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| abrupt | abrupt | abrupte | abrupte |
Uttale
abrup’tOpphav
av latin abrumpere ‘avbryte’Tyding og bruk
brå (2, 1), usamanhengande, avbroten;
usamanhengande, avbroten
Døme
- abrupt tale