Nynorskordboka
skjerpe 3
skjerpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjerpaå skjerpe | skjerparskjerper | skjerpte | har skjerpt | skjerp! |
| skjerpar | skjerpa | har skjerpa | skjerp!skjerpa!skjerpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjerpt + substantiv | skjerpt + substantiv | den/det skjerpte + substantiv | skjerpte + substantiv | skjerpande |
| skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | den/det skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | |
Opphav
tysk schürfen; av skjerp (2Tyding og bruk
leite etter erts, malm