Nynorskordboka
skjegling 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skjegling | skjeglinga | skjeglingar | skjeglingane |
Tyding og bruk
det å gå skeivt;
det å skjegle (2
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skjegling | skjeglinga | skjeglingar | skjeglingane |