Nynorskordboka
skjegling 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skjegling | skjeglinga | skjeglingar | skjeglingane |
Tyding og bruk
- det å ikkje kunne sjå i same leia med begge auga;det å skjegle (1, 1)
- det å sjå til sida;det å skjegle (1, 2)