Nynorskordboka
skirne
skirna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skirnaå skirne | skirnar | skirna | har skirna | skirn!skirna!skirne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skirna + substantiv | skirna + substantiv | den/det skirna + substantiv | skirna + substantiv | skirnande |
Opphav
norrønt skírnaTyding og bruk
om væske: bli skir, klar på den måten at grugg og liknande legg seg på botnen
Døme
- ølet laut bryggjast i god tid så det skirna