Nynorskordboka
blingse
blingsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blingsaå blingse | blingsar | blingsa | har blingsa | blings!blingsa!blingse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blingsa + substantiv | blingsa + substantiv | den/det blingsa + substantiv | blingsa + substantiv | blingsande |
Opphav
samanheng med norrønt blígja ‘stire’Tyding og bruk
- vere skjegløygd;
- glytte, sjå snøgt til sida
- i overført tyding: sjå feil
Døme
- dei hadde blingsa på datoen