Nynorskordboka
skandere
skandera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skanderaå skandere | skanderer | skanderte | har skandert | skander! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skandert + substantiv | skandert + substantiv | den/det skanderte + substantiv | skanderte + substantiv | skanderande |
Opphav
gjennom fransk, frå latin ‘stige’; samanheng med skalaTyding og bruk
lese vers med sterk markering av rytmen;
dele opp verselinjer i verseføter