Nynorskordboka
skamfere
skamfera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamferaå skamfere | skamferer | skamferte | har skamfert | skamfer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skamfert + substantiv | skamfert + substantiv | den/det skamferte + substantiv | skamferte + substantiv | skamferande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- falle ned og skamfere seg