Nynorskordboka
blike
blika
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blikaå blike | blikar | blika | har blika | blik!blika!blike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blika + substantiv | blika + substantiv | den/det blika + substantiv | blika + substantiv | blikande |
Opphav
norrønt blika ‘skine’Tyding og bruk
- vere bleik eller kvit å sjå til
- sjå (på)