Nynorskordboka
sjøsetje, sjøsette
sjøsetja, sjøsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjøsetjaå sjøsetje | sjøset | sjøsette | har sjøsett | sjøset! |
| å sjøsettaå sjøsette | sjøsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjøsett + substantiv | sjøsett + substantiv | den/det sjøsette + substantiv | sjøsette + substantiv | sjøsetjande |
| sjøsettande | ||||
Tyding og bruk
setje eit fartøy på sjøen;
la eit fartøy gli frå beddinga og ut i vatnet
Døme
- sjøsetje ein båt