Nynorskordboka
sjete, sjeté
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein sjete | sjeteen | sjetear | sjeteane |
ein sjeté | |||
sjetéen | sjetéar | sjetéane |
Uttale
sjeteˊOpphav
frå fransk eigenleg perfektum partisipp av jeter ‘kaste’Tyding og bruk
demning som vernar innløpet til ei hamn eller regulerer eit elvefar;
(undervass)molo