Nynorskordboka
sjakle
sjakla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjaklaå sjakle | sjaklar | sjakla | har sjakla | sjakl!sjakla!sjakle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjakla + substantiv | sjakla + substantiv | den/det sjakla + substantiv | sjakla + substantiv | sjaklande |
Opphav
frå engelskTyding og bruk
i uttrykk
Døme
- sjakle inn, saman – skøyte med sjakkel
Faste uttrykk
- sjakle utløyse noko som er skøytt med sjakkel;
òg: skifte ut, kassere