Nynorskordboka
bleigje
bleigja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bleigjaå bleigje | bleigjer | bleigde | har bleigd | bleig! |
har bleigt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bleigd + substantiv | bleigd + substantiv | den/det bleigde + substantiv | bleigde + substantiv | bleigjande |
bleigt + substantiv |
Tyding og bruk
- kløyve med bleig
- drive inn kile (i eit skaft)