Nynorskordboka
serenade
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein serenade | serenaden | serenadar | serenadane |
Opphav
gjennom fransk, frå italiensk, av sereno ‘klar, lys’Tyding og bruk
- musikkstykke i fleire satsar, av lettare, underhaldande slag
- om eldre forhold i Sør-Europa: musikk eller song som blir framført som ei kjærleikserklæring, særleg om kvelden eller natta utanfor vindauget hos ei kvinne