Nynorskordboka
sentripetal
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sentripetal | sentripetalt | sentripetale | sentripetale |
Opphav
frå engelsk, av latin centrum ‘sentrum’ og petere ‘søkje’Tyding og bruk
som søkjer mot eller er retta mot sentrum;
motsett sentrifugal