Nynorskordboka
sandstrø, sandstrøye
sandstrøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sandstrø | sandstrør | sandstrødde | har sandstrødd | sandstrø! |
| har sandstrøtt | ||||
| å sandstrøyaå sandstrøye | sandstrøyer | sandstrøydde | har sandstrøydd | sandstrøy! |
| har sandstrøytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sandstrødd + substantiv | sandstrødd + substantiv | den/det sandstrødde + substantiv | sandstrødde + substantiv | sandstrøande |
| sandstrøtt + substantiv | ||||
| sandstrøydd + substantiv | sandstrøydd + substantiv | den/det sandstrøydde + substantiv | sandstrøydde + substantiv | sandstrøyande |
| sandstrøytt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
særleg i perfektum partisipp;
strø (is- eller snødekt flate) med sand
Døme
- sandstrødde vegar