Nynorskordboka
bjørneteneste, bjørnetenest
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bjørnetenest | bjørnetenesta | bjørnetenester | bjørnetenestene |
| ei bjørneteneste | |||
Opphav
frå fransk etter ein fabel av La Fontaine om bjørnen som skulle jage ei fluge frå nasen til herren sin, men som i staden knuste hovudet hansTyding og bruk
velmeint, men keiveleg hjelp som meir blir til skade enn til gagn
Døme
- gjere nokon ei bjørneteneste