Nynorskordboka
sandblåse
sandblåsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sandblåsaå sandblåse | sandblæs | sandbles | har sandblåse | sandblås! |
| sandblåser | sandblåste | har sandblåst |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sandblåsen + substantiv | sandblåse + substantiv | den/det sandblåsne + substantiv | sandblåsne + substantiv | sandblåsande |
| sandblåst + substantiv | sandblåst + substantiv | den/det sandblåste + substantiv | sandblåste + substantiv | |
Tyding og bruk
slipe glas, metall og anna med sand som ein blæs ut med trykkluft
Døme
- sandblåse ei skipsside