Nynorskordboka
råsteikje, råsteike
råsteikja, råsteika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å råsteikaå råsteike | råsteiker | råsteikte | har råsteikt | råsteik! |
| å råsteikjaå råsteikje | råsteikjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| råsteikt + substantiv | råsteikt + substantiv | den/det råsteikte + substantiv | råsteikte + substantiv | råsteikande |
| råsteikjande | ||||
Tyding og bruk
- steikje (1) på utsida, men ikkje heilt gjennom
Døme
- råsteik biffen
- steikje rå grønsaker
- brukt som adjektiv:
- råsteikte poteter