Nynorskordboka
røykjelse, røykelse
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein røykelse | røykelsen | røykelsar | røykelsane |
| ein røykjelse | røykjelsen | røykjelsar | røykjelsane |
Opphav
norrønt reykelsi; frå gammalengelskTyding og bruk
blanding av stoff frå planter (til dømes balsam (1)) som gjev frå seg god lukt når dei blir varma opp
Døme
- brenne røykjelse