Nynorskordboka
rysje 1
rysja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rysjaå rysje | rys | ruste | har rust | rys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rust + substantiv | rust + substantiv | den/det ruste + substantiv | ruste + substantiv | rysjande |
Opphav
norrønt hrjósaTyding og bruk
skjelve, kulse, grøsse (til dømes av redsle)
Døme
- rysje i holdet – skjelve i kroppen;
- det rys i meg – eg fæler