Nynorskordboka
rutle 1
rutla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rutlaå rutle | rutlar | rutla | har rutla | rutl!rutla!rutle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rutla + substantiv | rutla + substantiv | den/det rutla + substantiv | rutla + substantiv | rutlande |
Opphav
samanheng med rusle (2Tyding og bruk
gå seint;
rusle
Døme
- rutle rundt på golvet;
- det rutlar og går