Nynorskordboka
rustbehandle
rustbehandla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rustbehandlaå rustbehandle | rustbehandlar | rustbehandla | har rustbehandla | rustbehandl!rustbehandla!rustbehandle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rustbehandla + substantiv | rustbehandla + substantiv | den/det rustbehandla + substantiv | rustbehandla + substantiv | rustbehandlande |
Tyding og bruk
føre på eller setje inn med eit stoff som vernar mot rust (2, 1);