Nynorskordboka
rusken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rusken | ruskeruskent | ruskne | ruskne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| rusknare | rusknast | rusknaste |
Tyding og bruk
- om vêr: ruskete (1), utriveleg
Døme
- ein lang og rusken vinter
- i dårleg form;uvel, kvalm
Døme
- kjenne seg rusken
- ustelt, sjuskete
Døme
- vere rusken på håret