Nynorskordboka
rubrisere
rubrisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rubriseraå rubrisere | rubriserer | rubriserte | har rubrisert | rubriser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rubrisert + substantiv | rubrisert + substantiv | den/det rubriserte + substantiv | rubriserte + substantiv | rubriserande |
Opphav
gjennom tysk; frå latinTyding og bruk
ordne i rubrikkar;
gruppere, kategorisere
Døme
- saka vart rubrisert som familievald