Nynorskordboka
rosin
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rosin | rosina | rosiner | rosinene |
Opphav
gjennom fransk; frå latin racemus ‘druestilk’Tyding og bruk
tørka drue
Faste uttrykk
- rosina i pølsahøgdepunktet, glansnummeret, prikken over i-en