Nynorskordboka
ritt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit ritt | rittet | ritt | ritta |
Opphav
frå tysk, av reiten ‘ri’Tyding og bruk
- sykkelkonkurranse, sykkelløp
- som etterledd i ord som
- forfølgingsritt
- lagtemporitt