Artikkelside

Nynorskordboka

ritt

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit rittrittetrittritta

Opphav

tysk av reiten ‘ri’

Tyding og bruk

  1. riding, ridetur
    Døme
    • hinderritt;
    • hesten var sveitt etter rittet
  2. sykkeltevling, sykkelløp
    Døme
    • forfølgingsritt;
    • lagtemporitt;
    • tredagarsritt