Nynorskordboka
ristornere
ristornera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ristorneraå ristornere | ristornerer | ristornerte | har ristornert | ristorner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ristornert + substantiv | ristornert + substantiv | den/det ristornerte + substantiv | ristornerte + substantiv | ristornerande |
Opphav
frå italiensk, opphavleg ‘slå, springe tilbake’Tyding og bruk
- betale tilbake (trygdingspremie)
- rette ein rekneskapspost med ein motpost