Nynorskordboka
risbit
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein risbit | risbiten | risbitar | risbitane |
Opphav
norrønt tilnamn hrísbítr, opphavleg ‘som et riskvister’Tyding og bruk
småfe, særleg sau, i 1–2-årsalderen